USAs basepolitikk endres

Historisk sett har alle imperier hatt behov for å ha baser i de land de har okkupert og kontrollert. Pax Americana er således på ingen måte annerledes enn Pax Romana eller Pax Brittanica. Men det skjer en rivende utvikling på flere måter med det amerikanske imperiets basepolitikk.

Av Jørgen Johansen

Baser utenfor egne landegrenser utgjør en viktig del av beredskapen for å raskt kunne rykke ut med militære midler langt fra hjemlandet. Soldater, utstyr og etterretningsfunksjoner har vært plassert i områder imperiene har følt behov for å kontrollere og sikre egne interesser. For amerikanernes del har byggingen av baser utenlands eskalert kraftig etter den kalde krigen.

Det finnes ingen offentlig informasjon om hvor mange land som har amerikanske baser. De fleste kilder opererer med at det er rundt 140 land som har amerikanske soldater på sitt territorium. Hvor mange som har virkelige baser er usikkert. I følge Pentagons Base Structure Report 2001 hadde de baser i trettini stater. Men det er flytende grenser for hva som kalles baser og hva som er annen militær tilstedeværelse. Det er avhengig av definisjonen på hva som er en base og hva som er amerikansk base.

Uavhengige oversikter operer med nærmere 60 land der USA har egne baser. Antallet baser ligger rundt 1000. Mange land har amerikanske soldater plassert delvis sammen med sine egne soldater. Det kan være såkalt rådgivere, «eksperter», lærere, etterretningspersonell eller andre kategorier av soldater. Det er med atomvåpen og oversjøiske baser USA i dag gjør hva de kan for å kontrollere store deler av verden. Basene og våpnene gjør dem til en supermakt. De fungerer ikke kun som militære fotfester. I like stor er de der for å trygge økonomiske og politiske interesser. Etter 11. september 2001 har planene om å bygge baser igjen blitt utvidet kraftig.

Ekspansjon på tre fronter
De siste femten årene har det skjedd tre tydelige ekspansjoner der nye land har fått amerikanske soldater og baser. I forbindelse med at Sovjetunionen brøt sammen og Warszawapakten ble lagt ned var det mange som forventet at NATO også skulle forsvinne. Det motsatte har skjedd. NATO ekspanderer østover og legger stadig flere og flere land under seg. Samtidig med at Sovjet forsvant fra kartet benyttet USA muligheten til ekspansjon da Irak invaderte Kuwait. Den lille diktaturstaten ble «befridd» og samtidig ble det opprettet amerikanske baser i mange arabiske land. Disse står der fortsatt og utgjør i dag en viktig faktor i Bin Ladens argument for å krige mot USA. Den trede ekspansjonsbølgen skjer i Sentral Asia. Mange tidligere sovjetiske republikker som ble frie stater tidlig på nittitallet har tillatt USA å ha baser på deres territorium i den såkalt «krigen mot terrorisme». I dag er både Russland og Kina bekymret over den amerikanske tilstedeværelsen i
disse olje og gassrike områdene som er av stor geostrategisk betydning. I alle land hvor amerikanerne har baser er det folkelige bevegelser som arbeider for å bli kvitt de amerikanske militære installasjonene og troppene.

Norge
US Forces har flere viktige installasjoner på norsk territorium. Det bladet du sitter og leser akkurat nå fikk for 22 år siden overvåkningspolitiet på døra for å ha skrevet om noen av disse basene. Folkereisning Mot Krig og bladet Ikkevold kjørte i begynnelsen av åttitallet en kampanje som het «Bombemålet Norge». I den inngikk å avsløre militære basers eksistens og å aksjonere mot dem.

Hovedargumentet var at slike baser var en trussel mot freden. I en spent situasjon ville alle disse basene utgjøre opplagt bombemål og således utgjøre en fare for omgivelsene. Flere av dem var konstruert inne i fjell og bygd slik at det måtte benyttes atomvåpen for å ødelegge dem. Kampanjen var også rettet mot de brudd på Norges avtale med NATO som medlemskapet bygger på. For å få med store deler av den norske befolkningen ble det gjort unntak fra vanlig medlemskap for Norges og Danmarks del. Det skulle ikke være utenlandske baser på norskjord og ingen atomvåpen utstasjonert her i fredstid. Begge disse klausuler ble brutt under den kalde krigen. Fortsatt har USA viktige anlegg i Norge som inngår i den amerikanske atomvåpenstrategien.

Basenes forhold til lokalmiljøet
Det går en historiske linje fra lagt tilbake der soldater er blitt mer og mer isolert fra den sivile befolkningen i de områder de er stasjonert. Under den franske revolusjonen ble det et problem at soldatene bodde i lokalbefolkningens hjem og fikk for gode relasjoner til dem. For gode relasjoner til de som skal kontrolleres har vært et problem i mange okkupasjoner. Når Warszawapakten gikk inn i Tsjekkoslovakia 1968 var de tvungne til å bytte soldater med få ukers mellomrom fordi relasjonene som utviklet seg mellom okkupanter og lokalbefolkning gjorde at soldatene ikke lenger kunne stoles på. Tsjekkerne brukte fraternisering som en bevisst strategi for å sette kjepper i hjulene for Moskvas politikk.

For å hindre slike problemer har militærstrateger utviklet konsept som reduserer kontaktflatene mellom soldater og de sivile i nærheten av basene. De har bygget større baser som har redusert behovet for å omgås med andre enn de som bor på basen.
Velferdsordninger, supermarked, fritidssysselsetninger, idrettsanlegg, skoler og annen infrastruktur har blitt bygget innenfor basenes murer og gjerder. På Okinawa har det vært en protest utenfor basen som har pågått i mer enn 8 år.

Lover og juss
Ved mange baser jorden rundt har amerikanerne egen jurisdiksjon. Det vil si at de selv tar seg av lovbrudd, politietterforskning, domstolsbehandling og straffereaksjoner. De lokale myndighetene kan ofte ikke arrestere eller straffe soldater som begår straffbare handlinger, selv ikke på sin fritid. Ekstrem på dette feltet er basen på Guantanamo. Der har ikke Cubas myndigheter noen som helst myndighet. Men det er nesten samme situasjon også på mange andre baser.

På den amerikanske basen Okinawa i Japan har det vært flere store demonstrasjoner da amerikanske soldater ikke har kunnet straffes ifølge japansk lov når de har voldtatt eller begått andre overgrep. Ikkevold har tidligere skrevet om aksjoner og
demonstrasjoner i forbindelse med at tre amerikanske soldater voldtok en tolv år gammel jente ved basen og japanske myndigheter ikke hadde rett til å straffeforfølge dem. I følge Los Angeles Times 6. januar 2002 har USA avtaler om å selv straffeforfølge egne soldater med nittitre stater.

Sikkerhet
USA har nesten 100 000 soldater i Vest Europa, over 80 000 i det fjerne Østen og flere titusentalls i andre deler av verden. Det er økende krav fra hjemmeopinionen at disse soldatene skal sikres maksimalt. Utviklingen går for tiden i motsatt retning. Derfor er en annen viktig faktor for å gjøre basene og soldatene som arbeider der mer isolert det økende antallet angrep på baser. Lokalbefolkning og andre som misliker okkupasjon og tilstedeværelsen av fremmed militær tropp har i økende grad sabotert og angrepet slike baser. Mest ekstrem ser man det i Irak i dag. Der er okkupasjonstroppene mer opptatt med å beskytte seg selv enn å drive landet, sikre oljeproduksjonen og opprettholde orden.

I mange land anser folk at de amerikanske soldatenes tilstedeværelse er et tegn på amerikansk imperialisme. Det var slike argumenter som til slutt tvang regjeringen i Filippinene til å si opp baseavtalene med USA i 1992.

Megabaser
Det er et klart samband mellom størrelse og mulighetene til å være uavhengige av omverden. Vi har sett at amerikanerne bygger større og større baser de siste tiårene. Det seneste er å bygge megabaser av gigantiske størrelser. Her er det snakk om enorme områder som skal inneholde alt som trengs for å ha basen totalt isolert fra den lokale befolkningen. Det som ikke kan produseres på basen flys inn. Selvsagt er det flyplasser inne på basene. Det er hele byer med alt som tenkes kan.

I land etter land planlegges det nå å legge ned mindre baser og bygge megabaser. Pentagon har planer for å gjennomføre denne omleggingen i løpet av de neste ti år. Dick Cheneys gamle arbeidsgiver Halliburton har fått kontrakten for å bygge de nye basene. I følge rapporter er det ikke satt noen øvre grense for hva dette kommer til å koste. At det handler om mange milliarder dollar er det ingen tvil om.

I Tyskland skal 11 store militærbaser legges ned og erstattes med en ny megabase. I Syd-Korea er det offentliggjort lignende planer. Det forventes at USA kommer til ¨å bygge slike baser i alle de deler av verden der de har interesse av militær tilstedeværelse. Mange av de baser som bygges under påskudd av å brukes til begrensede operasjoner er åpenbart ledd i en langt med langsiktig strategi. Basen de har bygd i Kosova har en leiekontrakt på 99 år.

Lukkede samfunn
Når slike baser bygges så får det mange konsekvenser. At soldatene ikke omgås med folk i de land der de er utstasjonert gjør at de i enda mindre grad får en forståelse for hvordan lokalbefolkningen reagerer på den amerikanske tilstedeværelsen. Det danner seg myter og ryktene svirrer. Kontakten med virkeligheten utenfor begrenses sterkt og sensureres. Egne TV og radiokanaler, nyhetsbyråer, aviser og tidsskrifter skal «informere» soldatene om hva som skjer i det land de er plassert og
i verden ellers.

På flere baser er det turistbutikker der soldatene kan kjøpe lokale suvernier og ta med seg ved hjemreise. Ikke engang slikt bør/får de forlate basen for å handle. Med begrenset utsyn følger også begrenset innsyn. Det er få som vet hva som forgår inne på basene. De politiske visjoner og sjargonger som oppstår i slike lukkede samfunn er vanskelig å få en oppfatning av for dem som ikke er en del an samfunnet der. Symboler og språk trenger sjelden ut av disse fengselslignende miljøer. T-skjorter med bilder fra turistbutikken på Okinawabasen i Japan taler sitt tydelige språk. (Se bilde). Hva soldater som lever i en slik forestillingsverdenkan få seg til gjøre ser vi indikasjoner på i historien som har blitt ruller opp i Abu Graib-fengslet i Irak.