Ellen Elster var aktiv i Folkereisning Mot Krig i perioden 1975-86, samt i en periode på 1990-tallet. Hun jobbet også mye internasjonalt i War Resister’s International helt fram til 2006. Det var hennes mann som trakk henne med, men etter hvert ble det Ellen som ble mest aktiv. Det begynte med frivillig arbeid som setter for Ikkevold. Det var før data-alderen, og alle artikler måtte skrives om i spalter på skrivemaskin. Veien inn i redaksjonen var kort, og så fulgte vervene i Arbeidsutvalget med mere. Hun var til å begynne med den eneste kvinna som var politisk aktiv i FMK, og det var derfor populært å bruke henne til å representere FMK i ulike sammenhenger. Av og til ble det vesentlig mer enn det hun kunne klare med ansvar for to små barn og utdannelse på sosialskolen i tillegg.
Kvinnepolitisk utvalg
Ellen ble raskt engasjert i spørsmålet om kvinners deltakelse i det militære. På denne tida var det snakk om å åpne portene til det militære for kvinner, den såkalte siste mannsbastionen, som det het seg. Verneplikt for kvinner hadde vært forsøkt å innføres tidligere, blant annet rett etter krigen da Tysklandsbrigaden skulle sendes av gårde til Tyskland. Men protestene fra enkelt kvinner og organisasjoner som IKFF klarte å hindre det den gangen. Nå var det snakk å åpne portene forsiktig, med deltakelse fra kvinner i noen funksjoner på frivillig basis. Debatten kom allikevel. Noen ville at en skulle ta skrittet fullt ut med full verneplikt for kvinner inklusive i kampfunksjoner, mens motsatsen var at kvinner ikke hadde noe der å gjøre.
-Jeg fikk med meg Marit C Andersen, en journaliststudent som hadde bidratt med artikler til IKKEVOLD. Vi lagde en serie artikler til IKKEVOLD, lagde egne særtrykk som ble delt ut ved enhver anledning, samt at vi intervjuet både kvinner som jobbet i det militære og som hadde visse funksjoner allerede da, og andre. Vi besøkte også kvinner som tidligere hadde stått på barrikadene mot kvinners deltakelse, og dermed fikk vi også dekket temaet med et historisk perspektiv.
1977 kom lovendringen, og siden har det gått slag i slag med utvidet deltakelse i alle funksjoner på frivillig basis, inntil for noen ganske få år siden da kvinner ble innkalt til sesjon for registrering. Fortsatt er det ikke militær verneplikt for kvinner. Debatten om det dukker opp i media med jevne mellomrom. Jeg tror ikke det blir aktuelt siden utviklingen går i retning av avskaffelse av verneplikten som system, i dag er det bare en fjerdedel av mennene i vernepliktig alder som deltar.
Etter hvert kom det flere kvinner med i FMK og det ble aktuelt å danne kvinnepolitisk utvalg i FMK. Det var ikke bare spørsmål om kvinners deltakelse, men også andre spørsmål om kvinne- og mannsperspektiv i krig, fred, militarisme osv som ble tatt opp.
Norge i atomstrategien og razziaen mot avisa Ikkevold
FMK hadde på den tida mange saker som fikk stor offentlig oppmerksomhet. Spesielt gjaldt det kampanjen om «Norge i atomstrategien» som gikk over flere år og som toppet seg i 1983 med rundreisen til Asser Brynie og Helge Strand-Østtveiten og razziaen mot Ikkevold-redaksjonen på grunn av artikkelen om SOSUS-anlegget på Andøya med mere. Ellen var flere ganger i politiavhør på grunn av sitt arbeid i FMK og Ikkevold. –Det var ganske selsomt å bli avhørt av en eldre politimann som lurte på hvordan jeg som hadde to små barn kunne delta i sånn virksomhet.
Ellen var med på noen av aksjonene med sivil ulydighet i Asser Brynies tid som organisasjonssekretær. Blant annet den første da FMK stengte forsvarsdepartementet på Huseby høsten 1982. – Vi var 15-20 FMK’ere som stengte forsvarsdepartementet i en time i protest mot norsk støtte til utplassering av atomraketter i Europa. Det var kaldt, og verken de militære eller politiet var veldig interessert i konfrontasjon. Da det var igjen to minutter av aksjonen, fikk vi beskjed fra politiet at vi hadde fem minutter på å fjerne oss. Aftenposten lagde et ganske stort oppslag om aksjonen dagen etter. Ellen var også med på teltaksjonen året etter på Rygge, som da var en viktig militærflyplass.
I forbindelse med Ikkevold-razziaen i oktober 1983 var det også razzia hjemme hos Ellen. –De var tre politifolk inne hos oss og minst en som de kommuniserte med i bil utenfor. De tok med alt mulig rart, fotografier og private brever som umulig kunne ha interesse for saken. Jeg fikk overtalt dem til å ta barnerommet først, så vi kunne få lagt yngste sønnen vår. Ellen ble ikke tiltalt i rettssaken, som kun gikk på SOSUS-artikkelen i Ikkevold fra høsten 1983, etter at Ellen hadde sluttet i redaksjonen.
Ikkevold som metode til frigjøring og som forsvar
FMK ble vokste til 3000 i medlemstall på sin ledende rolle i motstanden mot Vietnam-krigen. Men etter et AKP-kupp på et landsmøte der det ble vedtatt å støtte FNL sine mål og midler, sank medlemstallet på kort tid til cirka 200. I 1980 hadde FMK cirka 1000 medlemmer og Ikkevold cirka 3000 abonnenter medregnet medlemmene. Siste halvdel av 1970-tallet var veldig preget av voldelige frigjøringsbevegelser.
-Det kunne noen ganger oppleves som å stange hodet mot veggen og vi fikk ofte svar som å være urealistiske. Vi var mye ute på gatene, solgte aviser, delte ut løpesedler og hadde mindre morsomme småstønt for å tiltrekke oss oppmerksomheten. Innimellom gikk diskusjonen ganske høy i forhold til bruk av midler i frigjøringsøyemed. En ting av AKP ml som forberedte 3. verdenskrig. Men andre som var naturlig å samarbeide med i mange sammenhenger, kunne ikke skjønne at det ville være mulig å frigjøre seg med ikkevold.
-Vi hadde mye kontakt internasjonalt, og møtte mange som også sto i en frigjøringssituasjon og som bevisst valgte ikkevold. På denne bakgrunnen dannet vi gruppa ikkevold i den tredje verden. Det var Svein Blom og jeg som tok initiativet. Vi følte et sterkt behov for å informere om de gruppene som fantes. Vi videreutviklet det internasjonale nettverket vårt, og skrev om det, gjennomførte seminarer, holdt foredrag osv. Jeg husker det året Adolpho Perez Esquivel mottok Nobels fredspris. Om kvelden, da han deltok i den offisielle middagen, gjennomførte vi et seminar hvor en av sønnene hans var til stede og snakket. Seminaret var godt besøkt.
-Vi ble flere i gruppa og delte verden mellom oss. Jeg hadde særlig fokus på Asia og Afrika. Jeg syntes Sør-Afrika var særlig interessant, den gangen regjerte fortsatt apartheidsystemet i beste velgående. ANC hadde en historie med ikkevold. Da organisasjonen erklærte væpnet kamp, var det allikevel veldig begrenset, primært sabotasje og sikring at folk ikke skulle bli drept. Holdningene som Nelson Mandela ga uttrykk for etter at han ble sluppet løs fra Robben Island, bærer preg av ANCs tidligere historie, selv om han ble leder av den militære delen av organisasjonen. Det var derfor ikke overraskende for meg at Mandela valgte en fredelig og forsonende vei da han ble løslatt og seinere valgt til president, sier Ellen.
Viktig blant Ellens arbeidsområder i FMK var også sivilmotstand som alternativ til militært forsvar i Norge. –Vi ble i debatter stadig møtt med «hva er alternativet» når vi diskuterte militærnekting. Og så skjønte vi etter hvert at alternativene finnes, og faktisk er bedre og mer effektive. -Vår innsats i FMK gjorde at myndighetene måtte ta opp sivilmotstand til diskusjon i NOU-rapporter og på andre måter. Det ble avvist, men i dag blir det ikke nevnt i det hele tatt.