De siste årene har også havgrenser blitt et viktig tema. Norge med Havrettsminister Jens Evensen gjorde en stor innsats for å dele havene mellom de stater som har tilgang til hav. Kystsoner på 200 nautiske mil er opprettet for å beskytte fiskerettigheter og andre ressurser. Delingsgrenser i de store verdenshavene er i dag mest aktuelle når det gjelder leting etter olje og gass, men framtiden kan bringe andre mineralforekomster i sentrum for disse delingene. Og her ligger det enorme konfliktpotensialer. På landjorda vet vi hvor ofte oljereservoar har vært konfliktskapende. Havet kan bli det neste feltet for slike ressurskonflikter.
Mange av de historiske murer er velkjente verden over. Den kinesiske muren topper kanskje listen. Muren, minefeltene og gjerdene mellom Nord og Syd- Korea er «berømt» for å være en av de mest militariserte områder i verden. Men klagemuren i Jerusalem kommer også høyt opp på «top ten». Da jeg for noen år siden holdt et foredrag på universitetet i Gøteborg om «Internasjonale relasjoner etter Sovjets sammenbrudd» var det en student som etter en stund rakte opp hånden og spurte: «Du har flere ganger snakket om «etter at muren falt». Hva er det for en mur du snakker om?» Jeg ble sjokkert over at 20-åringer i 2002 ikke skjønte at det var Berlin-muren jeg refererte til.
Men det er klart, de var bare sju år når folk med egne hender rev ned det mest håndfaste symbolet for den kalde krigen. Jeg vet ikke hva man skal kunne forvente seg av historisk hukommelse, men det hadde vært bra om hver generasjon kunne ta lærdom av sine foreldregenerasjoners dumheter.
I moderne tider har hver generasjon sin forestilling av begrepet «mur». Noen tenker på Pink Floyd, andre ser for seg et fengsel. Murer har alltid vært omdiskutert og skapt konflikter. Selv om de som har bygd muren muligens har hatt til hensikt å forhindre konflikter så har konsekvensene i beste fall vært å undertrykke konflikter og motsetninger. Ingen mur har i det lange løpet skapt en bedre verden.
Noen murer har vært bygd for å holde folk utenfor muren, andre for å holde folk innenfor. Disse to funksjonene er delvis relatert til hvor man står og hvem man spør.
Fengselet er kanskje det tydeligste eksempel på at murens funksjon er å holde folk innenfor. Kriminologer er enige om at denne type straff ikke skaper bedre mennesker. Tvert om så øker sannsynligheten for at mennesker fortsetter å begå kriminelle handlinger for hver gang de har avtjent en fengselsstraff.
Men troen på straff og murens funksjon er fortsatt stor hos allmennheten. Kravet er flere murer/fengsler, ikke færre. Og andre former for samfunnsmessige reaksjoner på lov- og normbrudd blir avvist som naivt og blåøyd. Den mest skremmende mur som i dag bygges er det de stater som kaller seg «vestlige demokratier» som er ansvarlige for. Muren som bygges rundt «Fortress Europe» har sin hovedfunksjon å holde folk utenfor. Dagens europeiske velstand er grunnlagt på over 1000 års plyndring av andre verdensdeler og skal nå beskyttes med høye murer for å hindre at ofrene i denne brutale og imperialistiske politikk skal få tilgang til den akkumulerte rikdommen på innsiden.
Debatten om denne muren er nesten ikke-eksisterende. Og når noen tar opp debatten så våkner de dypeste og mørkeste siders av «vanlige folks» holdninger. Skremmende dype psykologiske reaksjoner blomstrer opp og skremselspropagandaen har ingen grenser. Fantasiene om hva som skulle skje «om vi åpner grensene» viser sider av vår folkesjel som skremmer selv den mest optimistiske humanist.
I den globaliserte verden har visse grenser fått mindre betydning enn tidligere. For eksempel har nasjonalstatenes grenser blitt mindre viktige i takt med at mer og mer makt overføres til overnasjonale organer. Verdens handelsorganisasjon, WTO, er et typisk eksempel på dette. Mye makt er også overført fra nasjonale parlament til «markedet». Samtidig med globaliseringen skjer det en kraftig regionalisering på mikro-, meso- og makronivå. Også her reduseres statenes makt og rolle. Resultatet er at statsgrensenes betydning reduseres. Men de har på ingen måte forsvunnet. De territorielle grensene er fortsatt hindre for millioner av mennesker. I en globalisert verden er fysiske murer mellom land og folk anakronismer som ikke kan forsvares med fornuft. De offentlige argumentene for disse byggeprosjektene er ikke holdbare og konsekvensene er i beste fall skadelige. Mer sannsynlig er de katastrofale for beboerne på begge sider av murene. Kortvarige gevinster for å vinne popularitet kan muligens forklare noen av prosjektene, men historiens dom vil falle tungt på byggerne så vel som de generasjoner som stilletiende aksepterer galskapen.